Scrappeavhengig?

Ja, sånn som vi hamstrer og bruker en halv evighet på scrapperom og den andre halvdelen av evigheten på nettet på jakt etter mer scrapping så kan man jo faktisk lure på om man kanskje er blitt litt scrappeavhengig. For å avgjøre saken kan dere ta en liten sjekk nedenfor.

1. Du er den eneste som på en fest hyler ut; "Bare et bilde til, folkens! Jeg har ikke nok bilder til en dobbel layout"
2. Små blå papirlapper fra baksiden av limfirkanter befinner seg overalt i din nærhet; i matpakken, i håndvesken, i bukselommer, i hundens vannskål osv.
3. En vanlig brødskive er ikke lenger akseptabel. Den må skjæres ut og ha interessante former på kantene. Og den må pyntes.
4. Du fører innkjøp av album som fradrag på selvangivelsen.
5. Du kjøper en ny rosa badedrakt fordi den matcher de nye, rosa mønsterarkene dine.
6. Du kjøper heller blomster på Panduro enn på Plantasjen.
7. Du velger fritidsaktivitet for barnet ditt ut fra hvilke klistremerker du har i beholdningen. Pianoklistremerker? Ja, da blir det pianotimer på vesla.
8. Du innreder stua ut fra hvilke farger du har på albumene i hylla.
9. Treåringen din lurer på om fargeleggingsboka han bruker er syrefri.
10. Du er med i et bilulykke og trekker frem kamera med en gang. Ikke for å dokumentere skaden til forsikringsselskapet, men for å kunne scrappe begivenheten senere.

Dersom du nikker gjenkjennende til noen av disse påstandene må du innse realitetene. Du er avhengig. Og en scrappeavvenning følger selvsagt ikke et 12-stegs program, men et 12x12-stegs program...