Er alle kofferter pakket?

Washitapen er rullet opp. Check!
Mønsterarkene er stappet ned. Check!
Skjærebrettet er klappet sammen. Check!
Og blomster i full blomst nederst i en diger veske. Check!

Alt er klart til en fantastisk fin helg i papiret og limets tegn.

Jeg husker det aller første store scrappetreffet jeg var med på. Det var det aller første Steinkjerscreppa og vi som deltok ble invitert til et bedehus i Steinkjer. Jeg hadde kjøpt meg proff scrappekoffert og vesker beregnet for scrappetreff for anledningen. Butikkene hadde fått plass på "scenen" sammen med prekestol, kors og døpefont og selv om det var en annen slags tilbedelse enn det som vanligvis foregikk der var det stor hallelujastemning over alt det fine man bare MÅTTE ha.

Noen av oss klisterbanditter var godt inne scrappegamet allerede da. Andre av oss fikk helt bakoversveis av de sinnsyke mengdene med stæsj folk kom draende med. Og likevel, tenker jeg nå, var det folk hadde med seg på treff da bare en brøkdel av det folk har med seg på treff nå.

På det første Trøndersaksa (da var treffet kun en dag og det het enda ikke Trøndersaksa) fikk ikke lenger noen av oss klisterbandittene bakoversveis av mengdene som ble dratt med inn. Da var det inspektøren på skolen vi leide som fikk helt hetta av alt han så da han kom innom. "Oj!", utbrøt han med skrekk i stemmen. "Her var det jo... fargerikt!!!"

Vi regner med at i ettermiddag, når det braker løs, vil det komme erfarne scrappedamer med hauger av ting (og innleid bærer for anledningen) og noen er helt nye og får litt bakoversveis, men det fine med slike treff er ikke ting og stæsj. Det er ikke vesker og kofferter. Det er ikke penger i lommeboka eller mangel av sådan.

Det aller fineste med scrappetreff er stemningen. Den elektriske, forventningsfulle surringen i begynnelsen. Den lattermilde stemningen når alle har satt seg ned og den dypt konsentrerte stemningen når man er helt i "sonen". Det beste er at man alltid finner noen man har møtt før eller noen helt nye å snakke med og praten går alltid lett. Jeg tror ikke jeg vet om noe forum der positiviteten ligger så tjukt som på et scrappetreff der vi har fri fra verden og mas og bare kan kose oss en hel helg.

Vet dere hva? Jeg gleder meg sånn til helga! Og jeg tror jeg snakker for hele gjengen av klisterbanditter når jeg sier at vi gleder oss veldig til å møte alle sammen!

Velkommen!